lørdag, desember 20, 2008

Øve oss på det

- Kanskje oppfører jeg meg litt anderledes når jeg har kjole på. Vennene mine sier det,
men det er kanskje fordi de ser meg på en annen måte. Det er kanskje ikke lett når jeg snakker om noe alvorlig og samtidig har på meg en rar kjole. Jeg liker den dobbeltheten og det ubehaget.



Jeg så på innslaget med Grayson Perry i Safari og det fikk meg til å føle meg rolig, vet ikke hvorfor, men sånn var det.
Jeg har ofte tenkt på hvilke kvinnetyper transseksuelle og dragmenn kler på seg og hvorfor de velger akkurat de typene kvinner.


For meg ser det ut som de ofte velger outrerte kvinnemåter å være på,
de som bærer seksualiteten sin tjukt utenpå. Kanskje de trenger å være tydelige. Men Grayson Perry er ofte en slags jente, noen ganger også en middelalderende kvinne fra 60-tallet,
eller en ganske vanlig kvinne,
den typen mange av oss vil kalle ufiks.





Martine Votvik skriver om kvinneuttrykkene jente og mor. Hva vil det si når en transseksuell person har en identitet som omfavner den infantile kvinneligheten? Jeg har ikke hørt om så mange av disse som omfavner den moderlige kvinneligheten, men det er mulig jeg er dårlig belest på området. Uansett ville disse to da vært to forskjellige uttrykk for transseksualitet?



Nils Bech er nok homo,
men hvis Nils Bech skulle være et symbol
skulle jeg ønske han var en hetro mann:
Menn kan få lov til alt, også å bevege seg grasiøst.






Grayson Perry sier at erfaringen av å være i kvinneklær har gjort ham avhengig av risiko. Jeg kjenner følelsen selv om jeg ikke gjør noe så risikofylt som å ta på meg Dorothy.
Hvis jeg kler meg tradisjonelt maskulint bryter jeg ingen skumle grenser, slik menn gjør hvis de tar på seg det andre kjønnsuttrykket.



Nei hvis jeg skal kjenne på spooken bør jeg ta på meg en papegøyeøredobb,
farge håret mitt kastanje og ha lilla,
vid tunika på, kulturkjerringa,
den laveste kvinnekasten.
Det skal jeg gjøre,
jeg skal gå ut i samfunnet og la det være en permanent performance. Dere skal øve dere på å høre hva jeg sier likevel.



Jeg tenker jeg gjentar Grayson Perry-sitatet,

- Kanskje oppfører jeg meg litt anderledes når jeg har kjole på. Vennene mine sier det, men det er kanskje fordi de ser meg på en annen måte. Det er kanskje ikke lett når jeg snakker om noe alvorlig og samtidig har på meg en rar kjole.
Jeg liker den dobbeltheten og det ubehaget.

3 Kommentarer:

Anonymous Avil sa ...

Veldig bra post!

Eg har reagert på at menn som seier dei faktisk er kvinner, ser ut til å ta på seg ein karikatur av kvinne, framfor å berre vere kvinne.

Sjølv slit eg med å balansere alder, kjønn og signal. Det som var for sexy til å bli tatt seriøst, blir brått for vulgært til å bli tatt seriøst. Det som var speisa blir kjerring, det som var friskt blir teit.

Men eg tvinger folk til å lytte likevel. Prøver, i alle fall.

22 desember, 2008 17:19  
Blogger fr.martinsen sa ...

Ja. Karikatur er det, kanskje man vil overdrive siden oddsen for å bli oppfattet som en vanlig kvinne bare er dårlige?

Det parameteret som alder er veier tungt ser det ut til. Hæ? Ser du ikke at jeg er kul og tøff, sier jeg på jobben. De gjør ikke alltid det, men jeg står på mitt. Jeg er kul og tøff syns jeg.

Men de hører i alle fall hva jeg sier som regel.

22 desember, 2008 19:27  
Blogger Avil sa ...

Eg skjønar behovet for å overdrive noko, men feministen i meg får piggar på seg.
Samstundes ser eg jo at kvinnekampen til transene handlar om noko anna enn kvinnekampen min.

23 desember, 2008 11:51  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Koblinger til dette innlegget:

Opprett en kobling

<< Start